Category: Stemmerett

Resiprositet – Kommer jeg til å kunne stemme ved valg i Frankrike slik franske statsborgere kan gjøre i Norge?

Posted on by Mechthild

……………………………………………………………………………………………………………………………..……………………………..

Vous trouvez la version française de cette note ici :

La réciprocité – Pourrai-je voter aux élections en France comme les Français en Norvège ?

………………………………………………………………………………………………………………………………………..……………………

Den 14. september 2015 var det kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge. I Bergen er franske Diane Berbain blitt valgt som medlem i byrådet som består av 67 representanter.

Etter tre års botid i Norge har hun som alle utenlandske innbyggere stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Jeg har bodd i Bergen fram til 2012, da jeg flyttet og bosatte meg i Frankrike. Siden jeg har norsk statsborgerskap har jeg ikke stemmerett her i landet.

Som medlemmer i det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet (EØS) har nordmenn i Frankrike under forutsetning av resiprositet rett til å arbeide, studere og bosette seg, på samme måte som medlemmene i den Europeiske Union (EU). Men selv om nordmenn har alle disse rettighetene, er stemmerett ved valg ikke blitt vedtatt for norske statsborgere slik som for medlemmene i EU.

Stemmeretten er selve grunnlaget for demokratiet, og den er også en viktig rettighet for den enkelte innbygger. Å kunne stemme og å være valgbar ved lokalvalg i bostedskommunen gir mulighet for innflytelse over kommunens avgjørelser på områder som direkte berører den enkeltes liv, som f.eks. kommunens infrastruktur, lokale skatter og avgifter, skolepolitikk, eldreomsorg og kulturtilbud.

Noen som kommer fra et annet land, slik som Diane Berbain i Norge, kan gjennom sin kunnskap om kulturen og om livet i opprinnelseslandet bidra ved å tilføre interessante aspekter til diskussionen og i det politiske arbeidet.

I den Europeiske Unionen er det Spania og Portugal som under forutsetning av resiprositet har vedtatt stemmeretten ved lokalvalg for nordmenn bosatt i disse landene. Og videre har norske statsborgere i de nordiske EU-landene Danmark, Sverige og Finland tilsvarende stemmerett som statsborgere fra disse landene har i Norge.

Jeg håper at norske politikere kommer til å engasjere seg i bilaterale forhandlinger med Frankrike for å oppnå at stemmeretten for norske statsborgere bosatt i landet kommer til å bli vedtatt.

“VOTER EST UN DROIT, C’EST AUSSI UN DEVOIR CIVIQUE”
“Å stemme er en rett, det er også en borgerplikt”
(Dette står på det franske valgkortet ”Carte électorale”)

Stemmerett ved lokalvalg for nordmenn bosatt i EU-land

Posted on by Mechthild

Den norske avisen BERGENS TIDENDE har i dag publisert en forkortet version av blogginnlegget nedenfor, under tittelen:

Gi meg stemmerett

…………………………………………………………………………………………………………………

Stemmerett ved lokalvalg for nordmenn bosatt i EU-land

Bergen Bystyre har med Diane Berbain som 3. vararepresentant og gruppesekretær for Miljøpartiet De Grønne en representant med fransk statsborgerskap. Som fransk statsborger har hun stemmerett og valgbarhet i Norge ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Jeg har flyttet fra Bergen til Frankrike. Som norsk statsborger har jeg ikke stemmerett i min franske bostedskommune.

EU-borgere i Norge har stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg mens nordmenn i mange EU-land ikke har stemmerett i det hele tatt. Hvorfor har ikke Norge i forbindelse med EØS-avtalen sørget for at norske statsborgere bosatt i land i den Europeiske Union fikk stemmerett ved lokalvalg på samme måte som EU-borgere i Norge? Resiprositet er jo ellers et grunnleggende prinsipp i forhold til rettighetene i EU/EØS.

I Norge har siden 1982 alle utenlandske innbyggere som i minst tre år har bodd i landet, og dermed også EU-borgere, stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Statsborgere fra de nordiske landene har stemmerett fra det første året de bosetter seg i Norge.

I den Europeiske Union har etter Maastricht-avtalen fra 1992 EU-borgere som er bosatt i et annet EU-land enn hjemlandet, stemmerett ved lokalvalg i sin bostedskommune. For norske statsborgere er det overlatt til det enkelte EU-land om stemmeretten innvilges.

På nettsiden EUDO CITIZENSHIP, en del av “European Union Democracy Observatory “ (EUDO), finnes en oversikt over stemmerett og valgbarhet i den Europeiske Union.*)

I de nordiske EU-land Danmark, Sverige og Finland har norske statsborgere tilsvarende stemmerett ved lokalvalg som statsborgere fra disse landene i Norge. Spania har på grunnlag av resiprositet gitt norske statsborgere stemmerett etter en botid på tre år, valgbarhet er derimot forbeholdt EU-borgere. I Portugal har nordmenn med utgangspunkt i resiprositet stemmerett og valgbarhet etter fem års botid.

Som andre statsborgere fra land utenfor EU kan nordmenn få innvilget stemmerett ved lokalvalg i seks EU-land etter minst fem års botid (Belgia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Slovenia, Ungarn) etter minst 8 års botid (Slovakia) eller lang botid (Estland) og til dels andre spesifiserte forutsetninger. Dessuten innvilges det i fire av disse landene bare stemmerett og ikke valgbarhet (Belgia, Estland, Slovenia, Ungarn). Irland har gitt alle fast bosatte utenlandske statsborgere stemmerett og valgbarhet ved lokalvalg etter de samme reglene som gjelder for Irlands egne statsborgere.

I Bulgaria, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Malta, Polen, Tsjekkia, Tyskland, Storbritannia og Østerrike er stemmeretten ved lokalvalgene utelukkende forbeholdt EU-borgere.

Nordmenn har som alle EØS/EU-borgere rett til å arbeide, studere og bosette seg i andre land i EU/EØS. Men når det gjelder lokalvalg i bostedskommunen så anvendes resiprositetsprinsippet bare i de tre nordiske EU-land Danmark, Sverige og Finland. Selv om Portugal og Spania legger resiprositet til grunn for nordmenns stemmerett så gjelder andre betingelser for norske statsborgere i disse landene enn for portugisiske og spanske statsborgere i Norge. I nesten halvparten av EU-landene har ikke norske statsborgere stemmerett i det hele tatt.

Stemmeretten er selve grunnlaget for demokratiet, og den er også en viktig rettighet for den enkelte innbygger. Å kunne stemme og å være valgbar ved lokalvalg i bostedskommunen gir mulighet for innflytelse over kommunens avgjørelser på områder som direkte berører den enkeltes liv, som f.eks. kommunens infrastruktur, lokale skatter og avgifter, skolepolitikk, eldreomsorg og kulturtilbud.

Norge har allerede for 32 år siden gitt stemmerett ved lokalvalg til utenlandske statsborgere og dermed sett betydningen av å gi alle innbyggerne mulighet til å engasjere seg i det politiske livet. Som norsk statsborger bosatt i Frankrike vil jeg oppfordre norske politikere til snarest mulig å innlede forhandlinger med den Europeiske Union om norske statsborgeres stemmerett i EU.

Med utgangspunkt i den resiprositeten som ellers danner grunnlaget for avtaler med EU, burde gjensidig stemmerett og valgbarhet for EU-borgere bosatt i Norge og norske statsborgere bosatt i EU-land være en selvfølgelighet.

EU-borgere i Norge har stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg mens nordmenn i mange EU-land ikke har stemmerett i det hele tatt. Hvorfor har ikke Norge i forbindelse med EØS-avtalen sørget for at norske statsborgere bosatt i land i den Europeiske Union fikk stemmerett ved lokalvalg på samme måte som EU-borgere i Norge? Resiprositet er jo ellers et grunnleggende prinsipp i forhold til rettighetene i EU/EØS.

I Norge har siden 1982 alle utenlandske innbyggere som i minst tre år har bodd i landet, og dermed også EU-borgere, stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Statsborgere fra de nordiske landene har stemmerett fra det første året de bosetter seg i Norge.

I den Europeiske Union har etter Maastricht-avtalen fra 1992 EU-borgere som er bosatt i et annet EU-land enn hjemlandet, stemmerett ved lokalvalg i sin bostedskommune. For norske statsborgere er det overlatt til det enkelte EU-land om stemmeretten innvilges.

På nettsiden EUDO CITIZENSHIP, en del av “European Union Democracy Observatory “ (EUDO), finnes en oversikt over stemmerett og valgbarhet i den Europeiske Union.*)

I de nordiske EU-land Danmark, Sverige og Finland har norske statsborgere tilsvarende stemmerett ved lokalvalg som statsborgere fra disse landene i Norge. Spania har på grunnlag av resiprositet gitt norske statsborgere stemmerett etter en botid på tre år, valgbarhet er derimot forbeholdt EU-borgere. I Portugal har nordmenn med utgangspunkt i resiprositet stemmerett og valgbarhet etter fem års botid.

Som andre statsborgere fra land utenfor EU kan nordmenn få innvilget stemmerett ved lokalvalg i seks EU-land etter minst fem års botid (Belgia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Slovenia, Ungarn) etter minst 8 års botid (Slovakia) eller lang botid (Estland) og til dels andre spesifiserte forutsetninger. Dessuten innvilges det i fire av disse landene bare stemmerett og ikke valgbarhet (Belgia, Estland, Slovenia, Ungarn). Irland har gitt alle fast bosatte utenlandske statsborgere stemmerett og valgbarhet ved lokalvalg etter de samme reglene som gjelder for Irlands egne statsborgere.

I Bulgaria, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Malta, Polen, Tsjekkia, Tyskland, Storbritannia og Østerrike er stemmeretten ved lokalvalgene utelukkende forbeholdt EU-borgere.

Nordmenn har som alle EØS/EU-borgere rett til å arbeide, studere og bosette seg i andre land i EU/EØS. Men når det gjelder lokalvalg i bostedskommunen så anvendes resiprositetsprinsippet bare i de tre nordiske EU-land Danmark, Sverige og Finland. Selv om Portugal og Spania legger resiprositet til grunn for nordmenns stemmerett så gjelder andre betingelser for norske statsborgere i disse landene enn for portugisiske og spanske statsborgere i Norge. I nesten halvparten av EU-landene har ikke norske statsborgere stemmerett i det hele tatt.

Stemmeretten er selve grunnlaget for demokratiet, og den er også en viktig rettighet for den enkelte innbygger. Å kunne stemme og å være valgbar ved lokalvalg i bostedskommunen gir mulighet for innflytelse over kommunens avgjørelser på områder som direkte berører den enkeltes liv, som f.eks. kommunens infrastruktur, lokale skatter og avgifter, skolepolitikk, eldreomsorg og kulturtilbud.

Norge har allerede for 32 år siden gitt stemmerett ved lokalvalg til utenlandske statsborgere og dermed sett betydningen av å gi alle innbyggerne mulighet til å engasjere seg i det politiske livet. Som norsk statsborger bosatt i Frankrike vil jeg oppfordre norske politikere til snarest mulig å innlede forhandlinger med den Europeiske Union om norske statsborgeres stemmerett i EU.

Med utgangspunkt i den resiprositeten som ellers danner grunnlaget for avtaler med EU, burde gjensidig stemmerett og valgbarhet for EU-borgere bosatt i Norge og norske statsborgere bosatt i EU-land være en selvfølgelighet.

EU-borgere i Norge har stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg mens nordmenn i mange EU-land ikke har stemmerett i det hele tatt. Hvorfor har ikke Norge i forbindelse med EØS-avtalen sørget for at norske statsborgere bosatt i land i den Europeiske Union fikk stemmerett ved lokalvalg på samme måte som EU-borgere i Norge? Resiprositet er jo ellers et grunnleggende prinsipp i forhold til rettighetene i EU/EØS.

I Norge har siden 1982 alle utenlandske innbyggere som i minst tre år har bodd i landet, og dermed også EU-borgere, stemmerett og valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Statsborgere fra de nordiske landene har stemmerett fra det første året de bosetter seg i Norge.

I den Europeiske Union har etter Maastricht-avtalen fra 1992 EU-borgere som er bosatt i et annet EU-land enn hjemlandet, stemmerett ved lokalvalg i sin bostedskommune. For norske statsborgere er det overlatt til det enkelte EU-land om stemmeretten innvilges.

På nettsiden EUDO CITIZENSHIP, en del av “European Union Democracy Observatory “ (EUDO), finnes en oversikt over stemmerett og valgbarhet i den Europeiske Union.*)

I de nordiske EU-land Danmark, Sverige og Finland har norske statsborgere tilsvarende stemmerett ved lokalvalg som statsborgere fra disse landene i Norge. Spania har på grunnlag av resiprositet gitt norske statsborgere stemmerett etter en botid på tre år, valgbarhet er derimot forbeholdt EU-borgere. I Portugal har nordmenn med utgangspunkt i resiprositet stemmerett og valgbarhet etter fem års botid.

Som andre statsborgere fra land utenfor EU kan nordmenn få innvilget stemmerett ved lokalvalg i seks EU-land etter minst fem års botid (Belgia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Slovenia, Ungarn) etter minst 8 års botid (Slovakia) eller lang botid (Estland) og til dels andre spesifiserte forutsetninger. Dessuten innvilges det i fire av disse landene bare stemmerett og ikke valgbarhet (Belgia, Estland, Slovenia, Ungarn). Irland har gitt alle fast bosatte utenlandske statsborgere stemmerett og valgbarhet ved lokalvalg etter de samme reglene som gjelder for Irlands egne statsborgere.

I Bulgaria, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Malta, Polen, Tsjekkia, Tyskland, Storbritannia og Østerrike er stemmeretten ved lokalvalgene utelukkende forbeholdt EU-borgere.

Nordmenn har som alle EØS/EU-borgere rett til å arbeide, studere og bosette seg i andre land i EU/EØS. Men når det gjelder lokalvalg i bostedskommunen så anvendes resiprositetsprinsippet bare i de tre nordiske EU-land Danmark, Sverige og Finland. Selv om Portugal og Spania legger resiprositet til grunn for nordmenns stemmerett så gjelder andre betingelser for norske statsborgere i disse landene enn for portugisiske og spanske statsborgere i Norge. I nesten halvparten av EU-landene har ikke norske statsborgere stemmerett i det hele tatt.

Stemmeretten er selve grunnlaget for demokratiet, og den er også en viktig rettighet for den enkelte innbygger. Å kunne stemme og å være valgbar ved lokalvalg i bostedskommunen gir mulighet for innflytelse over kommunens avgjørelser på områder som direkte berører den enkeltes liv, som f.eks. kommunens infrastruktur, lokale skatter og avgifter, skolepolitikk, eldreomsorg og kulturtilbud.

Norge har allerede for 32 år siden gitt stemmerett ved lokalvalg til utenlandske statsborgere og dermed sett betydningen av å gi alle innbyggerne mulighet til å engasjere seg i det politiske livet. Som norsk statsborger bosatt i Frankrike vil jeg oppfordre norske politikere til snarest mulig å innlede forhandlinger med den Europeiske Union om norske statsborgeres stemmerett i EU.

Med utgangspunkt i den resiprositeten som ellers danner grunnlaget for avtaler med EU, burde gjensidig stemmerett og valgbarhet for EU-borgere bosatt i Norge og norske statsborgere bosatt i EU-land være en selvfølgelighet.

=> Dette blogginnlegget på fransk: Droit de vote pour les citoyens norvégiens aux élections locales dans l’UE ………………………………………………………………………………………………………..

Kilde: http://eudo-citizenship.eu/electora… (lastet ned 16. juni 2014)

Stemmerett for utenlandske statsborgere

Posted on by Mechthild

(Version française “Droit de vote des étrangers” ci-dessous)

For et levende demokrati er det helt grunnleggende at innbyggerne i landet interesserer seg for politikk og at de bruker stemmeretten som ligger i bunnen for demokratiet. Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor man i Frankrike ikke har gitt retten til å stemme ved lokalvalg til utenlandske statsborgere som er bosatt i landet, og dermed gitt dem mulighet til å engasjere seg i politikken og for demokratiet.

Jeg er norsk statsborger bosatt i Frankrike og kommer ikke til å ha noe stemmerett.

I min kommune Le Relecq-Kerhuon går jeg på bystyremøtene, fordi jeg synes det er interessant å følge med i hva som skjer i det politiske livet i byen.

Rådhuset i Le Relecq-Kerhuon

På bystyremøte den 19. desember 2012 la det politiske flertallet, som består av Parti Socialiste og Parti Communiste Français, fram et forslag til vedtak med oppfordring til President Hollande om å innføre stemmeretten for utenlandske statsborgere til valget i 2014.

Jeg ble svært glad for å oppdage at de folkevalgte i min kommune engasjerer seg for de utenlandske borgernes stemmerett. Utenom de folkevalgte til opposisjonen. De stemte mot dette forslaget. Et bystyremedlem fra opposisjonen sjokkerte meg, da hun avsluttet sitt innlegg vedrørende stemmeretten til utenlandske statsborgere med å si: ”det skulle være på tide å ta seg av franskmennenes virkelige problemer istedenfor å vifte med slike latterlige ting foran nesen deres?”

Jeg ville aldri ha trodd at en kvinne som er politiker og som meg så heldig til å leve i et demokrati ville finne på karakterisere engasjement for stemmeretten som en ”latterlig ting”.

I Norge ble stemmeretten for utenlandske statsborgere vedtatt i 1982. Utenlandske innbyggere som i minst tre år har bodd i landet har stemmerett og også valgbarhet ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Statsborgere fra de andre nordiske landene har denne retten allerede fra det første året de bosetter seg i Norge.

Mottakslandet har en berettiget forventning om at utlendinger som meg lærer språket godt og tilegner seg kunnskap om kulturen, verdiene og det politiske systemet i landet. Dette er nødvendige forutsetninger for å kunne integrere seg godt. Men for en vellykket integrasjon må man aktivt delta i samfunnet. Retten til å stemme ved lokalvalgene understreker viktigheten av at utenlandske innbyggere også engasjerer seg i det politiske livet.

I Norge er retten til å stemme ved nasjonale valg forbeholdt norske statsborgere. Jeg er norsk men opprinnelig fra Tyskland. For meg var stemmeretten ved nasjonale valg en viktig aspekt for å bli norsk statsborger.

Nasjonalitet er et viktig element for den personlige identiteten og ikke enkelt å si fra seg. Jeg har snakket med mennesker fra forskjellige land som ikke kunne forstå at jeg har skiftet min nasjonalitet, selv om jeg har nevnt stemmeretten.

Og i dag er for meg mine mer enn tretti år i Norge en svært viktig del av livet mitt, jeg ser på meg selv som norsk, med tysk opprinnelse. Og det ville det bli svært vanskelig å forandre på og å si fra seg.

Jeg håper at stemmeretten for utenlandske statsborgere blir vedtatt i Frankrike.